Hallo dere. Hva er vel mer interessant
enn å dokumentere en høyst vanlig mandag? Tenkte jeg det ikke –
akkurat det dere har ventet på! Lupinellas comeback når uante
høyder!
Dagen startet friskt. Regn. Pms. Og
avspasering. Kunne vært verre! Men etter en titt inn i klesskapet
sank motivasjonen til bunns. Der var det ikke mye igjen, gitt. Av
rene klær, altså. Også skittentøyskurven har nådd de uante
høyder, for å si det sånn. Vaskemynter, dere. Fellesvaskeri er
ikke akkurat en velsignelse. For uten vaskemynter blir det fint lite
vasking. Kanskje vaskemyntnaboen har dratt på ferie? Eller streika?
Vel, jeg fikk da på meg mamelukkene, en bukse som egentlig er fin og
en møllspist genser som lå innerst i skapet. Og ullsokker. Jaja,
det regner jo, tenkte jeg.
Ettersom klesvasking utgikk var det klart for neste post på programmet. Hente en pakke. Som er blitt feilsendt
til et utleveringssted jeg ikke aner hvor er. Akkurat som en
bomtur til posten for noen dager siden ikke var nok. Men oppdagelsesferd i
fremmede nabolag er sikkert moro, det. Jeg får i det minste innviet
mine nye svarte, helt ordinære gummistøvler, tenkte jeg. Jippi!
Men regnet forsvant i det sekundet jeg
var ute av døra. Jaja, tenkte jeg. Da er jeg i hvert fall vel skodd.
Etter å ha gått i ring på Sagene en halvtimes tid, svett og
jævlig, fant jeg endelig den pokkers butikken. Hurra! Pakke utlevert
til moi. Humøret steg betraktelig, mens jeg vandret nedover nabolag hvor jeg aldri har satt mine gummistøvleben før. Plutselig
åpenbarte det seg en park, jeg slo meg nochalant ned på en benk og
drakk iskaffen min mens jeg kjente lukta av svidd gummi.
Njæ, får vel komme meg hjem, tenkte
jeg. Kan jo hende vi har fått vaskemynter! I nye og høyst ordinære gummistøvler og
stekende sol gikk jeg kappgang i retning hjemmet. Som en unge på
julaften satt jeg nøkkelen høytidelig i postkassa og vred om. Men
ingen julegave i dag heller. Nå gledet jeg meg bare til å få av
meg de klamme støvlene. Vel oppe i fjerde titter jeg ut av vinduet
og hva er det jeg ser – det striregner.
Nesten så jeg vurderte å gå ut og
ekstremteste støvlene mine, som til nå hadde blitt testet til ingen
nytte. Stakkars støvler. Men kom ikke så langt. Måtte jo åpne
pakka som jeg hadde gått gjennom ild og vann for. Og hva er greia
med å pakke en liten, uknuselig kremtube i en SVÆR pappeske???
En helt vanlig mandag, altså. Og jeg
lover, i morgen er jeg blid igjen! Er faktisk blidere allerede!
