The person formerly known as me

God kveld i stua!

Nå har det altså gått 5 uker siden jeg tok mitt siste trekk! HURRA! Må forresten bare presisere at Kent i forrige innlegg på ingen måte er en kjæreste, samboer, bedre halvdel, gubbe eller hva man nå kaller det. Føler jeg må påpeke dette i tilfelle noen lesere ble forferdet og synes jeg var direkte slem som utleverte og dumpet Kent på den måten. Så slem er jeg altså ikke.

Og hvordan har det gått disse ukene? Nå kan jeg jo øse av mine erfaringer til alle dere som eventuelt ønsker å slutte, men som ikke har gjort det enda! Kan starte med et avskrekkende bilde:

Savner De blass og gusten hud? Har De for mye kronasjer? SÅ PRØV KENT DE OGSÅ! 

Den viktigste erfaringen jeg har gjort meg er faktisk at det var veldig mye verre å TENKE PÅ å skulle slutte, enn å faktisk gjøre det. For å være ærlig så har det faktisk ikke vært så veldig vanskelig. Så pri. 1 er vel å jobbe med motivasjonen. Hvorfor vil du slutte?

I forkant av røykeslutten er et godt tips å trappe ned til en veldig mild røyk. Jeg røyka hvit Kent i flere år faktisk, og hvit Kent er jo praktisk talt som fjelluft å regne. Når jeg tenker meg om så hadde det sikkert ikke vært så alt for farlig å røyke et par hvit Kent daglig resten av livet, men jeg skal ikke ha på meg å oppfordre til dette, så ok, jeg tar det tilbake.

Mitt tredje tips, som i alle fall funka på meg, er å tenke at jeg har lov til å ta en røyk i spesielle anledninger, hvis jeg ønsker det. Det hadde funka særs dårlig å tenke at jeg aldri noensinne skal få lov til å ta en røyk igjen. Så om jeg ønsker å ta en røyk på lønningspilsen, fisketuren eller i bursdagen til venninna mi, så gjør jeg det! Jeg tror cluet er at det må være PLANLAGT, ikke impulsivt. Og selvsagt: dette må ikke skje for ofte. For da er du ute og kjøre. 

Det dere sikkert lurer på nå, er hvilke forandringer som har skjedd i løpet av disse ukene. Er jeg blitt et nytt menneske?

Jeg har ikke merka så veldig mye til bedre kondis og alt det der. Noe som sikkert har med å gjøre at jeg (heldigvis) ikke har røyka så mye og lenge at tungpustethet, hoste osv har blitt et problem. Så kondisen er stort sett den samme, eller den jo så klart ikke verre, hehe. Men jeg slipper i alle fall å bekymre meg nevneverdig for røykerelaterte plager og imaginære hjertesmerter, og det er ikke å kimse av!

Men hør dere. Et par-tre uker etter røykeslutten dukka det opp mystiske røde prikker på armene. Armene så rett og slett ikke ut. Og ikke nok med det. Huden i trynet ble snål. Jeg bare:

HJÆLP!! Er det sånn det skal være så begynner jeg å røyke igjen!! BUHU.

Heldigvis hjalp det etter en ukes tid, og jeg pustet lettet ut. Og jammen synes jeg at hudtonen er blitt bedre (les: mindre grålig). Innbiller meg at dette var en slags detox av huden. Avfallsstoffene må ut, liksom.

Dessverre har røykeslutten hatt en, for meg, uheldig bivirkning. Jeg, som har vært velsignet med en ikke-eksisterende luktesans, har nå en nese som selv et neshorn (?) kan misunne meg. Det florerer jo av ekle, motbydelige lukter over alt! Og det verste, dere, er TUNFISKEN. Jeg, som tidligere har vært SÅ glad i tunfisk, praktisk talt brekker meg av lukta. Stakkars katt som elsker tunfisk, nå må hun pent finne seg i å få noe som ikke lukter fullt så jævlig. Og hvis hun en sjelden gang får tunfisk, så ikke pokker om boksen skal stå åpnet i kjøleskapet. Nei, den skal stå INNI EN ANNEN BOKS, forseglet!!!! Helst med hengelås.

Og alt lukter jo promp. Stakkars samboer som mang en gang i det siste er blitt beskyldt for å slippe en smygare når det faktisk ikke er tilfelle. Han har fått blikket: 

HVA I YTTERSTE DRANGEDAL ER DET SOM STINKER SÅNN HER????

Men det var visst bare en pakke kjøttdeig som ble åpnet, ops.

Og beklager så mye på etterskudd til menneskeheten hvis jeg tidligere har dynka meg i så mye parfyme at de gamle damene på bussen vred seg i misunnelse, men det var i beste hensikt.

Sånn rent bortsett fra dette, ser jeg kun fordeler med å være røykfri. Håper jeg er røykfri om et år også!

Happy me