Snart, snart er det tid for...

... å gå opp på loftet, grave fram posen, det står «vårklær pakket vekk oktober 2012» med tusj, skriften har bleknet etter en lang vinter, men jeg kan fremdeles se hva som står og enda tydeligere er det når jeg åpner, der var sandalene jo, og stråhatten, jeg banker den lett og plasserer den på hodet, må smile, den hadde jeg nesten glemt


... å sette seg i lysthuset i hagen med iskaffe og avis en dag jeg har fri, alle andre er på jobb, hagen er min nå, det er stille, fortsatt kjølig i vårjakken, men jeg vet at om ti minutter når solens varme stråler hjørnet på den ruvende bygården og treffer hagen, lysthuset, akkurat der hvor jeg sitter


... å finne fram stanga, se på de fine spinnerne, den rød- og gullskimrende ligger fortsatt i skrinet, vi tar banen til Ulsrud med sekk på ryggen, går i timevis gjennom skauen, balanserer over bekken og manøvrerer oss gjennom knapt synlige stier, før vi finner de hemmelige stedene, bare naturen kan høres, en varm kaffekopp fra termosen blir til to og så blir timene plutselig borte inntil skumringen faller på og abboren kanskje har bitt


... å traske gjennom Kubaparken til løkka, det er marked i Birkelunden, jeg finner et håndlaget smykke, glade mennesker griller og gatemusikanten står på Olaf Ryes plass i år også, like ivrig som i fjor, det blir vaffel og kaffe før vi tusler hjem, men vent, det er åpent på Park, det fylles hvitvin i glasset, her kan vi sitte i myke kurvstoler og skue ut mot parken til solen forsvinner bak hustakene på Sankthanshaugen og jeg tenker at sånn skulle livet alltid ha vært, før jeg tar meg i det og nyter øyeblikket

Nytt år: ny finger ønskes, ja til boller for free

Hallo, folkens! Hvordan går det med nyttårsforsettene? Jeg har ikke...eh, helt kommet i gang enda. Er det ikke det alle har som nyttårsforsett, da; et nytt og sunnere liv? Men for å være ærlig har jeg aldri vært noen stor tilhenger av å sette seg urealistiske mål, dette er heller intet unntak i år. Jeg heier som alltid på den gylne middelvei. Derfor sitter jeg her og koser meg med ostepopen min og Nidars julefavoritter til halv pris med god samvittighet. Dessuten er det lørdag! Sunn kan jeg være på mandag eller noe sånt.

Ellers er jeg MEGET slepphendt om dagen. Jeg mister praktisk talt alt jeg tar i. Fryktelig vimsete, altså. I grunn ikke likt meg. Tror jeg. Og i tillegg (uten sammenligning for øvrig) har jeg pådratt meg noe så eksotisk som neglebåndsbetennelse. Og det gjør pokker meg vondt! Pekefingeren er totalt ubrukelig. Noe som dessverre går hardt ut over oppvasken og annet forefallende arbeid som krever utstrakt bruk av pekefinger. Godt jeg klarer å skrive på pcn, sier jeg bare. Langemann funker som bare rakkern. Dessuten tenkte jeg å rappe (merk dere ordspillet) kallenavnet til han der «Fingern», hvis ikke fingeren halveres i størrelse innen rimelig tid. Og hvis ikke, kan dere, når jeg går bortover gata med en pekefinger på størrelse med en middels hvalrosspenis, peke og le (med den velfungerende pekefingeren deres, selvsagt).

Men nok om Lupinellas helsetilstand og over til noe langt hyggeligere, og ikke fullt så fjasete.

Jeg må bare si noen gode ord om kjedekiosken på hjørnet! Var innom her om dagen etter kveldsvakt, litt sliten og trøtt, og det eneste jeg hadde lyst på var...boller. Og siden det var like før stengetid så FIKK jeg 6 boller, siden de likevel skulle kastes. Og de var ikke tørre en gang. Jeg insisterte på å betale, men det var ikke snakk om. Det er sånt man sjelden eller aldri opplever lenger, nå kastes jo alt uansett (eller sendes vekk som grisefôr - flaks for grisene, da. Skikkelig griseflaks). Nå vet jeg ikke om gutten i kassa gikk litt utenfor reglementet den kvelden, men hvis noen av dere som bestemmer at mat skal kastes leser dette - grip sjansen til å gjøre noe bra for noen! Jeg kan kjøpe mine egne boller, men det er ikke alle som er like heldige. (Ikke at boller er så sunt og flott, men dere forstår poenget). (Ps. Lurer på om jeg har lest at det allerede finnes bakere etc som praktiserer en ordning med å gi bort. Jeg har selv en del års erfaring fra den bransjen fra mine yngre glansdager, og det var den gang strengt forbudt å gi bort noe...kanskje dette har endret seg).

Essensen i dette (uten å høres helt ut som tåkefyrsten himself) er for oss alle og enhver noe å tenke over: la oss være litt rausere og snillere med hverandre! Det er ikke alle som er like priviligerte som meg og forhåpentligvis deg som leser dette. Og det er så lett å glemme.

Vel, det var alt jeg hadde på hjertet for i aften. Håper alle får et godt, nytt år!

Lupinella: i de indre kretser nå også kjent som "Fingern"