Liste-manien fortsetter stadig.
I og med at jeg rundet det magiske tallet 30 i våres, hva er vel da mer naturlig enn en liste med idiotsikre (?) tegn på at 20-årene er en saga blott?
I og med at jeg rundet det magiske tallet 30 i våres, hva er vel da mer naturlig enn en liste med idiotsikre (?) tegn på at 20-årene er en saga blott?
Må vel poengtere at jeg har basert denne listen på det sterke kjønn (no offence, mannfolk!)
- Du begynner å investere i rådyre hudpleieprodukter og mineralfoundation, fordi du a) ikke lenger har lyst til å ha glinsende hud som en annen 15-åring b) vil gjøre et eksperiment for å se om den lille rynka ved venstre øye vil forsvinne eller c) en kombinasjon av disse. Viser forøvrig til forrige innlegg.
- Du orker ikke dra på byen i helgene lenger, og hvis du likevel blir lurt med ut, drar du når klokken runder midnatt. Og i motsetning til Askepott som mistet den ene skoen på vei hjem, har du begge skoene inntakt og tar siste trikken hjem.
- Du oppdager de første grå hår og blir faktisk litt stolt.
- Er du av den treige sorten, begynner lysten til å etablere seg med mann, barn, stasjonsvogn, hund og hvitt stakittgjerde rundt et aldeles bedårende lite rekkehus å melde seg – eller eventuelt ikke (veivalg kalles det).
- Du begynner å bli ille berørt over at du FORTSATT ikke har meldt deg inn i fagforeninga, til tross for utallige påminnelser fra kollegaene.
- Du har blitt flinkere til å si nei til aktiviteter av både den morsomme og den litt mer kjedsommelige sorten, når du innerst inne vet at det du trenger er en time out.
- Du innser at foreldrene dine ikke kommer til å leve evig.
- Du tør ikke lenger å si offentlig at du synes den 20 år gamle Idol-kjendisen er kjekk (og hvis du kommer i skade for å si det skynder du deg å legge til at «han ser jo SÅ mye eldre ut, da», eventuelt later som du trodde at han var minst seksogtjue).
- Du har lært at du selv er ansvarlig for din egen lykke.
- Du oppdager til din forbløffelse at du stilmessig og musikksjangermessig henger igjen på 90-tallet (evt. 80-tallet).
- Du koser deg glugg i hjel med et glass vin i ditt eget fortreffelige selskap uten å føle deg som verken Viggo Venneløs eller alkoholiker.
- Du synes det er helt ok, ja til og med ganske befriende, å gjøre ting du før så på som uaktuelt – som for eksempel synge høyt i trappeoppgangen fordi det er så god akustikk, prompe høyt selv om din utkårede er innen rekkevidde, brodere duker eller opprette blogg (..)
Hva har jeg glemt, kjære 30-årige medsøstre? Og ikke minst, hva er dere riv, ruskende uenig i? :)
![]() |
Meg, 30-åringen |
Tror ikke du har noe å frykte, kjære med-30-årssøster, jeg synes du ligner på Madonna, du kommer til å holde deg evigung og tidløs!
SvarSlettHei du anonyme, tusen takk for koselig kommentar! Klem til deg :)
SvarSlett