Jeg, en hvit metallkylling

For de som klør seg i hodet og lurer på om jeg har blitt sprø – neida, det har jeg ikke. I hvert fall ikke mer sprø enn vanlig. «Hvit metallkylling» er rett og slett en direkte oversettelse (fritt oversatt..) av det kinesiske tegnet jeg tilhører. Altså Hanen. Eller metallhanen for å være nøyaktig. Hanen høres unektelig litt bedre ut enn «kylling», det skal jeg være enig i. 

Og hvorfor jeg kom inn på kinesisk astrologi? Det er jo nyttårsaften i dag, dere! I følge den kinesiske kalenderen starter det nye året 23. januar. Nå går vi inn i Dragens år, noe jeg har lest skal bli forrykende, fargerikt og morsomt. Og det har jeg store intensjoner om at dette året skal bli. Jeg sier som Harald Rønneberg: «Jeg har en ekstreeeemt god følelse....» 

Forresten, jeg leste at den hvite metallkyllingen (eller metallhanen, da) er skikkelig arrogant. HVAFORNO? Det vil jeg ha meg frabedt. Sludder og pølsevev (ikke fra kyllingspølse, altså).

En HANE i luftig svev

Sånn rent bortsett fra at jeg kunne ønske jeg kunne feiret nyttårsaften i dag, jeg også (på nyttårsaften 31. desember jobbet jeg nemlig, hadde feber og kom hjem uten stemme og sk(r)ålte med meg selv med et glass...vann), føler jeg meg veldig klar for et år med Dragen. Jeg har nemlig lest at dette er året for «de store begivenheter». Og da bør menneskeheten skynde seg, før det er for sent hadde jeg nær sagt. 

21. desember er det jo som kjent dommedag, i følge Mayakalenderen. Noe som er omtrent like sannsynlig som at jeg er arrogant. Altså ikke så veldig sannsynlig - håper jeg. Hihi, neida. 

Men i og med at dette er året for fargesprakende og morsomme begivenheter, har jeg allerede nå lagt planer (ok, så er det vel ikke en begivenhet av dimensjoner, men likavæl): første morsomhet i år (altså i Dragens år) blir TEATER! Min Theater-interesserte (høhø) venninne og jeg skal på Forvandlingen på Nationaltheatret. Noen som har sett den allerede?

Fra Nationaltheatrets hjemmeside

Og jeg er veldig spent på hva dette året kan bringe av store og små begivenheter underveis. Og de som kanskje har hatt en vanskelig start på det nye året og som ikke følger kinesisk kalender, så kan vi jo tenke på at i følge den kinesiske kalenderen starter det nye året rett og slett i morgen! Nytt år og nye muligheter, blanke ark og fargestifter til. Håper det blir et godt år for dere alle! 

Hilsen den hvite metallkyllingen....nei, jeg mener metallhanen!! HANEN! Argh.

Fra historienet.no

Kundeserviceproblemer

Her i forrige uke ringte det plutselig fra et ukjent nummer. Med min skrekk for å ta telefonen fra ukjente numre, tok jeg den selvfølgelig ikke. Men da det ringte for andre gang, måtte jeg sjekke Gule Sider. Det var fra et distribusjonsfirma, som altså leverer varer du har bestilt, på døren. Da ble jeg med ett litt mer nysgjerrig, for jeg hadde da ikke bestilt noen varer? I hvert fall ingen som skal leveres på døren! Så jeg, JEG, ringte opp igjen. Og det var da moroa startet.

Damen i andre enden spurte om hvor jeg bodde, ned til den minste detalj. Det holdt ikke med husnummer og oppgang, neida, etasje og leilighetsnummer (!) var vel så viktig å få ned på papiret. Noe jeg egentlig stusset litt på, da samme firma har levert en vare til meg tidligere - helt uten problemer. Men greit nok, forståelig at de trenger dette slik at de finner fram lettest mulig.

Men når jeg ikke husket leilighetsnummeret (som for øvrig aldri blir brukt) ble det fort litt vanskeligere for damen. Det kom en fyr til unnsetning, og jeg ble satt på vent mens damen tydeligvis fikk opplæring i hvordan føre inn den informasjonen hun allerede hadde fått på pc – sånn hørtes det i hvert fall ut der jeg ble sittende og overhøre samtalen dem i mellom.

Jeg tok meg en runde i stua og og satte på kaffen så lenge. Da kaffekoppen var fortært var omsider damen tilbake på tråden. Jeg fikk vite at det var en pakke fra en bokklubb som skulle leveres. Jeg vrei hjernen min ganske mange ganger rundt, og kunne ikke for mitt bare liv huske å ha bestilt noen bok - eller glemt å avbestille, for den saks skyld. Jeg forsøkte å spørre om denne angivelige pakken ville bli levert i dag, for det er jo litt kjekt å vite, men da skjønte ikke damen noen ting, og jeg ble satt over til fyren som hjalp damen tidligere i samtalen. Han var særdeles overhyggelig. Joda, han kunne bekrefte at det var "en vare fra en bokklubb jeg er medlem i som skulle leveres, men han trodde ikke det var en bok", sa han. Nei vel? Jeg ble på dette tidspunkt usikker på om jeg hadde surret noe inn i granskauen og sa derfor bare «ok, takk for det» og avsluttet samtalen.

Det var nå tid for å sjekke «Min side» hos den aktuelle bokklubben. Hadde jeg virkelig glemt å avbestille eller hva skjer. Men neida; under «Mine bestillinger» var det såvisst meg ingen bok på vei, intet annet heller. Rare greier, tenkte jeg. Men så gikk det opp et lys, trodde jeg. AHA! De ringte sikkert kun for å få detaljert adresseinfo! Og det at fyren sa at «jeg tror ikke det er noen bok» - det sa han sikkert fordi det ganske enkelt ikke var noen bestillinger der og da! Haha, jeg er lur! Men dette måtte jeg søren meg få klarhet i. Jeg, jeg gjentar JEG, ringte opp igjen.

«Hallo», sa damen. Jeg presenterte meg på nytt og spurte om det virkelig var en bok på vei, da jeg ikke venter på noen bestillinger fra den bokklubben. Eller ringte de kanskje bare for å få detaljert adresseinfo? Damen skjønte ingen ting nå heller og ropte på sin medhjelper. «Er det fru Olsen NÅ IGJEN????!!» hører jeg ham si i bakgrunnen. Ja, for tenk, det er det. (Og hva er dét for en ting å si forresten; NÅ IGJEN? Det var da vitterlig DE som ringte MEG først).

Jeg gjentok spørsmålet mitt til den overhyggelige fyren som egentlig ikke var så hyggelig likevel. Han kunne bekrefte at det var en pakke til meg. Vel ok, da vet jeg at det tydeligvis er en pakke til meg som jeg aldri har bestilt. I og med at fyren ved første samtale hadde sagt «jeg tror ikke det er noen bok», dristet jeg meg til å spørre om han hadde info om hva pakken kunne være. Nei, det kunne da ikke HAN vite, og greit, det skjønner jeg, men da er det jo litt pussig å si at han «ikke tror det er noen bok» in the first place.

I stedet begynte han inngående og i detalj å fortelle om HVORFOR de måtte ha detaljert adresseinfo, og om deres interne arbeidsrutiner i forhold til levering av pakker. Hvorfor forteller du meg dette??

Det var da jeg gav opp. Jeg sa takk for samtalen og sa at jeg fikk kontakte bokklubben i stedet, for nå vet jeg hvertfall at det er en pakke på vei som jeg jeg aldri har bestilt!

«Godt, nytt år, Fru Olsen, godt nytt år!» sa han innsmigrende. JA, JEG VET JEG ER HES OG HAR INFLUENSA, MEN DU TRENGER IKKE SNAKKE TIL MEG SOM JEG ER 80 OG TILBAKESTÅENDE FOR DET!!! Dust.

Og med det fikk jeg bekrefta, en gang for alle, at det er en grunn til at man aldri bør ta telefoner fra ukjent nummer, langt mindre ringe de opp igjen.

-----------

Nå er det gått halvannen uke, men tror dere pakka har dukket opp....? Ti poeng og et ukjent antall bortkastede ringeminutter til den som tipper riktig.