20.2.12

Oppdatering

Hei. Etter lengre tids tørke er Lupinella tilbake. Hva jeg har gjort siden sist? En hel del masse interessante ting, sikkert. Selvfølgelig skal dere få en statusoppdatering!
(Jobb er ikke inkludert i denne oppdateringen, da jeg stort sett befinner meg på jobb. Da ville dette innlegget blitt veldig langt. Det ville ikke tatt slutt. I hvert fall ikke før sommerferien. Ferie, hvor er du når jeg trenger deg?)


Men tilbake til saken. Jeg var på Forvandlingen! Makan til deprimerende forestilling. Glad jeg ikke er emo, for da hadde jeg vært ille ute for å si det sånn. Men når det er sagt, var det egentlig en fremragende forestilling som satte dype (sjelelige) spor (traumer). Neida. 
Tror jeg kom meg helskinnet fra det og anbefaler det gjerne (så lenge man ikke er nede i en av livets bølgedaler).


Og nå må jeg dra inn litt jobb. Det vil si reiseveien til og fra jobb. På denne reiseveien risikerer man nemlig å observere pussige mennesker som gjør pussige ting. 
Som han som satt på busstoppet og ropte «Marie! Marie!» med desperat røst ut i løse luften. 
Samme kveld, bare på neste busstopp, var det en mann som hoppet, danset og sang lykkelig med seg selv på en meget original måte. Tilfeldighetene (eller la oss heller kalle det skjebnens ironi, det høres mye bedre ut) ville ha det til at dette var på selveste valentinsdagen. Ojojoj.


Og i går på vei hjem fra jobb var det en røslig kar i tredveåra som også sang for seg selv, eller, brumlet, formelig skrek euforisk, UTEN headset - og det på TYSK. Hjelp, tenkte jeg. 
Da kom jeg på at det skulle være Rammstein-konsert samme kveld så jeg tilga ham.


Men på tide å slutte og skrive om alt det rare andre gjør, og heller konsentrere seg om alt det rare JEG gjør. Min største last i livet (bortsett fra sjokolade og et par ting til) må være nettshopping. Og jeg henter stort sett pakkene mine på den lokale butikken. Nå har de begynt å kjenne meg igjen (for lenge siden) og jeg får til og med spesialbehandling (slipper å vise legitimasjon). 
Men jeg synes jo egentlig at dette begynner å bli sånn passe flaut. Så kjære Sonja på Ica. Jeg er ingen shopoholiker, sånn egentlig! Ikke alt er til MEG – jeg bestiller klær til samboer også! Og sko til min venninne! Gaver til min nevø! Og TENK så mange returer og bytter det er, det virker jo som jeg handler mye mer enn jeg strengt tatt gjør! Det er da ikke min skyld at jeg må sende tilbake en BH for tredje gang fordi det er noe feil med størrelsen, puppene mine har da vitterlig ikke krympet (jeg sjekket dette grundig og kunne konstatere at de ikke har krympet). Så kjære Sonja – ha tålmodighet med meg. I hvert fall inntil jeg bytter utleveringssted i ren skam.


I dag har jeg for en gangs skyld vært fysisk innom en butikk. Jeg har kjøpt hårfarge. Jeg har ikke farget håret på evigheter. Jeg husker før, i gamle dager, hvor man farget håret fordi det var gøy. 
Jeg har hatt alt fra gulrot til kommunefarget til svart som natta til blondt m/ grønnskjær. Det var gøy, det. Nå kjøper jeg hårfarge fordi det står «covers grey» på pakken. Tidene forandrer seg, du.


Ellers har jeg drukket masse kaffe. Men skal prøve å ikke ende opp som Dave Grohl (bli innlagt på sykehus med kaffeoverdose). Ha en fortsatt fin aften!



Mono etter "Forvandlingen"
 - og her ser dere hva jeg mener med grått hår. HELGRÅTT!  UÆÆÆÆÆ