Min perfekte lue

Det har vært en koselig jul og en travel høst. Mye nytt. Kreative egne skriblerier har det blitt lite av. Det har gått mest i Grimen og Kuhn. Og i korrelasjonskooffisienter (skrev jeg det riktig nå?). Men tenkte i alle fall si hei.
Se! Søstera mi har laget en perfekt lue. Og den var til meg. Heldig er jeg! <3


- med ønske om en fin jul videre til alle

Morgendis

Location: Fredriksten fortress
/no filter
/all photos are mine 

Barcode

Selv en skeptiker som meg må jo si seg enig i at det har blitt ganske så fint. 

den som går og venter på å arve et par sko, kan bli kald på beina ganske lenge

Som Aksel Sandemose så klokt sa. 

Derfor kjøpte jeg meg et par lekre vinterstøvler her forleden.

Neida, det var kanskje ikke helt det jeg tenkte på i den forbindelse. Jeg tenker på det å vente. Det er vel noe vi alle har gjort, og har et mer eller mindre balansert forhold til? 

Å mestre det å skulle vente er kanskje ofte forbundet med noe positivt. Ansette egenskaper som tålmodighet,fornuft og måtehold assosieres gjerne med dette beskjedne kunststykket. På motsatt fløy finner vi kanskje det å haste. Og hvem vil vel det? Fare avgårde, forhaste seg, ta ukloke beslutninger? 

Men det er likevel mang et aspekt ved det å vente. Er det ønskelig å leve i en usikkerhet, i en ventetid som strekker seg inn i uendeligheten? En ventetid som gjør kroppen seig og hodet tomt? En stillstand med manglende klarsyn, hvor du forvandles til en unnselig figur der handlekraften svinner hen i takt med dagenes kommen og gåen? 

Selv om veloverveielse og utholdenhet er både verdifullt og nyttig, må man alltid forsøke å åpne blikket for de tusen nyanser. La ikke livet bli en holdeplass hvor du blir stående å vente på en buss som kommer en gang om dagen - hvis du er heldig. En avsporing for øvrig, men flere steder i distriktsnorge er tradisjonelle busser erstattet av "taxibusser" - du ringer og bestiller, de kommer og henter. Det er jo egentlig ganske genialt når alternativet er å vente på en buss som ikke kommer. Så ikke vent lenger! Ikke vær redd. Det er greit å tryne. Vi lærer.


"Kun gjennom handling vinner livet i betydning"
H.C. Andersen

Bilde hentet fra harper.as

     

på svaiende grunn

Aamodt bru. Mitt territorium. Mitt trygge landskap. Jeg vet hvor jeg skal, jeg er underveis og på vei. Det er en umulighet å gå seg vill. Selv de som lever i villfarelse kjenner retningen. 

Gå. En duvende fornemmelse fyller kroppen i det jeg setter første fot på treverket. Fornemmelsen, som lett kan forveksles med båtturen med den tjuefemfots snekka, da brisen var flau og du gynget lett ved rekka. Fornemmelsen, som lett kan forveksles med turen hjem fra løkka, en time inn i morgenlyset og det var du som var brisen. 

Akkurat sånn er det.

Men så stoppet jeg opp. Jeg står på brua og snur meg og ser en annen vei. Jeg ser ned, ser under. Det var småfisk, andunger og dyvåte hunder. Det grumsete vannet har klarnet og gjort elva gjennomskinnelig. Det satt ikke en gang et troll under Aamodt bru. Sikten er god.

kiellands plass - barcode - sagene

fortsettelse

Hei. 
Er det på tide å tørke støv av Lupinellas? Ja, tenkte jeg. Det er så sannelig på tide. Og så tenkte jeg, hvordan i all verden skal jeg få til det? Oppi all hverdag, liksom. Så da gjør jeg det, da. Tørker litt støv her. Logisk. 

Jeg feirer gjenåpningen med ny skrifttype. Slår på stortromma, med andre ord.

Nye skriverier kommer sikkert med ujevne mellomrom. Hva med innholdet? Se til høyre i margen, det er alt jeg kan si. Ingen rød tråd i det hele tatt. Det blir gøy! 

Skrives snart :-)