En helt vanlig mandag

Hallo dere. Hva er vel mer interessant enn å dokumentere en høyst vanlig mandag? Tenkte jeg det ikke – akkurat det dere har ventet på! Lupinellas comeback når uante høyder! 

Dagen startet friskt. Regn. Pms. Og avspasering. Kunne vært verre! Men etter en titt inn i klesskapet sank motivasjonen til bunns. Der var det ikke mye igjen, gitt. Av rene klær, altså. Også skittentøyskurven har nådd de uante høyder, for å si det sånn. Vaskemynter, dere. Fellesvaskeri er ikke akkurat en velsignelse. For uten vaskemynter blir det fint lite vasking. Kanskje vaskemyntnaboen har dratt på ferie? Eller streika? Vel, jeg fikk da på meg mamelukkene, en bukse som egentlig er fin og en møllspist genser som lå innerst i skapet. Og ullsokker. Jaja, det regner jo, tenkte jeg.

Ettersom klesvasking utgikk var det klart for neste post på programmet. Hente en pakke. Som er blitt feilsendt til et utleveringssted jeg ikke aner hvor er. Akkurat som en bomtur til posten for noen dager siden ikke var nok. Men oppdagelsesferd i fremmede nabolag er sikkert moro, det. Jeg får i det minste innviet mine nye svarte, helt ordinære gummistøvler, tenkte jeg. Jippi!

Men regnet forsvant i det sekundet jeg var ute av døra. Jaja, tenkte jeg. Da er jeg i hvert fall vel skodd. Etter å ha gått i ring på Sagene en halvtimes tid, svett og jævlig, fant jeg endelig den pokkers butikken. Hurra! Pakke utlevert til moi. Humøret steg betraktelig, mens jeg vandret nedover nabolag hvor jeg aldri har satt mine gummistøvleben før. Plutselig åpenbarte det seg en park, jeg slo meg nochalant ned på en benk og drakk iskaffen min mens jeg kjente lukta av svidd gummi.

Njæ, får vel komme meg hjem, tenkte jeg. Kan jo hende vi har fått vaskemynter! I nye og høyst ordinære gummistøvler og stekende sol gikk jeg kappgang i retning hjemmet. Som en unge på julaften satt jeg nøkkelen høytidelig i postkassa og vred om. Men ingen julegave i dag heller. Nå gledet jeg meg bare til å få av meg de klamme støvlene. Vel oppe i fjerde titter jeg ut av vinduet og hva er det jeg ser – det striregner. 

Nesten så jeg vurderte å gå ut og ekstremteste støvlene mine, som til nå hadde blitt testet til ingen nytte. Stakkars støvler. Men kom ikke så langt. Måtte jo åpne pakka som jeg hadde gått gjennom ild og vann for. Og hva er greia med å pakke en liten, uknuselig kremtube i en SVÆR pappeske???

En helt vanlig mandag, altså. Og jeg lover, i morgen er jeg blid igjen! Er faktisk blidere allerede!