Snart, snart er det tid for...

... å gå opp på loftet, grave fram posen, det står «vårklær pakket vekk oktober 2012» med tusj, skriften har bleknet etter en lang vinter, men jeg kan fremdeles se hva som står og enda tydeligere er det når jeg åpner, der var sandalene jo, og stråhatten, jeg banker den lett og plasserer den på hodet, må smile, den hadde jeg nesten glemt


... å sette seg i lysthuset i hagen med iskaffe og avis en dag jeg har fri, alle andre er på jobb, hagen er min nå, det er stille, fortsatt kjølig i vårjakken, men jeg vet at om ti minutter når solens varme stråler hjørnet på den ruvende bygården og treffer hagen, lysthuset, akkurat der hvor jeg sitter


... å finne fram stanga, se på de fine spinnerne, den rød- og gullskimrende ligger fortsatt i skrinet, vi tar banen til Ulsrud med sekk på ryggen, går i timevis gjennom skauen, balanserer over bekken og manøvrerer oss gjennom knapt synlige stier, før vi finner de hemmelige stedene, bare naturen kan høres, en varm kaffekopp fra termosen blir til to og så blir timene plutselig borte inntil skumringen faller på og abboren kanskje har bitt


... å traske gjennom Kubaparken til løkka, det er marked i Birkelunden, jeg finner et håndlaget smykke, glade mennesker griller og gatemusikanten står på Olaf Ryes plass i år også, like ivrig som i fjor, det blir vaffel og kaffe før vi tusler hjem, men vent, det er åpent på Park, det fylles hvitvin i glasset, her kan vi sitte i myke kurvstoler og skue ut mot parken til solen forsvinner bak hustakene på Sankthanshaugen og jeg tenker at sånn skulle livet alltid ha vært, før jeg tar meg i det og nyter øyeblikket