Sommeren er fin og flott, men høsten er virkelig ikke så verst den heller. Høsten kommer like fort hvert år, og hvert år kan jeg banne på at vi sier at vi kunne ønske at sommeren varte litt lenger. Joda, sommeren i år har kanskje ikke vært så bra værmessig, så jeg forstår frustrasjonen og kan langt på vei være enig. Men glemmer vi ikke litt hva høsten har å by på? For høsten er vel ikke bare regn, skole- og jobbstart og depresjonslignende tilstander?
Nei, det tror jeg ikke noe på. Høsten er så mye mer enn det. Og nettopp derfor liker jeg høsten så godt. Fargene forandrer seg både ute og på tekstilene vi pakker på oss. Jordfarger, oransje, rust, fiolett og karamell i uendelige og umettelige variasjoner. Jeg er umettelig og vil ha mer. Og det er mer.
Du kan sitte inne kvelden lang med bok og kaffe og tøfler og sjokoladekake, rett og slett fordi det er høst og «dårlig» vær.
Du kan farge håret i nyansen gulrot, ta på deg knallgrønne strømpebukser, alpelue og lilla skjerf uten å bli tatt for å være verken ræddis eller sosialarbeider (greit, det siste der stemmer jo faktisk for min del, men på høsten blir det plutselig så mange flere av oss!).
Det kan være litt greiere å ha en dårlig dag og faktisk si det, for på sommeren skal jo alle være så forbanna happy hele tiden. Samtidig liker jeg at det rusker litt ute, vinden som river, håret som blir seende ut som en høysåte. Lufta er friskere. Byen er annerledes. Høsten gjør at byen faller til ro.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar